”....la oss heller satse på disse som vil gjøre noe med dem på jorda

og vet at den korteste veien mellom to punkter er opplevelsen for bilder

dekorert rekved og collager tegninger og sprø objekter

kan også bryte taushetens kalde ishinne med befriende latter

slik de samme latterhikst også kan bære en annen form for gråt..

for verden krymper i takt med at vår bildeopplevelse vokser

din fisk har plutselig menneskeansikt og mottar et tungekyss

mens vi trekker opp søvnløshetens klokke...

ikke på land men gjennom tiden som er en upålitelig meterstokk..”



Utdrag fra diktet (som er tilegnet Ingerids maleobjekter) ”Et rom med innsikt”

av Triztan Vindtorn fra ”Baksidepotretter” i diktsamlingen ”Slik trær

føder barn”, 2007











Ingerid P. Kuiters er en sjelden plante i norsk samtidskunst. Hun tilhører ingen skole eller gruppering, men hennes kunst er ikke spesielt eksentrisk eller sær. Tvert imot har den et nærmest folkelig og populært preg.


Kuiters er en av de få kunstnere som var en del av 1960 tallets hippiebevegelse og som har lagt grunn for et helt livs virke de visuelle koder som preger den kunsten som hadde røtter i den. De enkle figurasjonene og tegnaktige formene som flettes sammen i dekorative mønstre i hennes bilder, knytter bildene til den rike kunst vi forbinder med utenom-europeiske kulturer og folkekunst i alminnelighet, men som sett på bakgrunn av samtiden er vel så mye en kode for tilhørighet i et bestemt kulturmiljø. Selv om mangt i ornamentikken kan forekomme universell med sine arketypiske symboler er dette en kunst som er farget av personlig erfaring.


Kuiters definerte tidlig hva som fremstår som grunnelementene i sine bilder; enkle flatefigurer og abstrakte ornamenter basert på geometriske former som ordnes i friseaktige komposisjoner. Kuiters er en svært disiplinert kunstner der improvisasjonen skjer innen et strengt angitt grunnmønster. Hun arbeider med eldre treverk som materiale, som deler fra møbler (skap), båter, årer, ski og vaskebrett. Det som særpreger Kuiters bilder er et teknisk raffinement influert av japansk lakkmaleri; grundering, rissing, pussing og akvarellbasert bemaling som til slutt lakkes flere ganger.


I det hele kan man si at Kuiters’ bilder fremstår ved å la assosiasjonene løpe fritt med utgangspunkt i et sett av stadig repeterte grunnelementer hvor hun leker seg fram til sine kunstneriske resultater. Bildene fremstår som frie og bundne samtidig. Det er en form for artistisk utfoldelse som i høyeste grad er knyttet til modernismen ved at den på samme tid inneholder en bekreftelse av kulturen den springer ut av og sprenger rammene den er tuktet innunder.


Øivind Storm Bjerke

Professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo.





Ingerid P. Kuiters is a rare specimen in Norwegian contemporary art. She does not belong to any specific school or artist`s group, still her art is not particularly eccentric. On the contrary it has a distinctive folkloristic and popular character, but with clear references to contemporary art. Kuiters is one of few Norwegian artists taking part in the 1960`s hippie movement, and the visual codes of hippie art and culture have become the basis for a life-long individual artwork. The simple figurations and linear forms that create decorative patterns in her works are associated with the rich treasure of decorative art that is known from ethnic cultures, but in a contemporary context they are clearly codes for belonging to a specific cultural environment.


Although the decorative patterns with their archetypic symbols may seem universal, Kuiters` art is deeply personal. She defined at an early stage the basic elements in her work: simple, flat figures and abstract ornaments based on geometrical forms organized in friezelike compositions. Kuiters is a disciplined artist whose improvising takes place within a strictly defined framework.


The distinctive feature of Kuiters` art is the use of wood as ground material. Worn wooden pieces of all kinds, old household equipment, remnants of furniture and boats, skis, and even drift timber, contribute to a certain rough charm. Still, another distinctive feature is the technical refinement, influenced by Japanese lacquer work, of polishing, grounding, incising and painting, finished with a lacquered surface.


Kuiters artwork is presented through the free association of ungoing repetitive ground elements that is playfully revealing her artistic results.


This is a kind of artistic approach that is deeply connected with modernism, because it defines the culture where the inspiration is rooted whilst liberating it from restrictive traditions.


Øivind Storm Bjerke

Professor in art history, university of Oslo.